kulminere
verb
MODERAT BOKMÅLkulminerte, kulminert, kulminering 
preteritum
kulminerte
perfektum partisipp
kulminert
verbalsubstantiv
kulminering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kulmine:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
nå mest om prosess, utvikling
nå høydepunktet, topp-punktet
; nå kulminasjon
SITATER
-
lørdag kulminerte flommen i Øieren for denne gang(Morgenbladet 1936/145/7/6)
-
forholdene i studentpolitikken i Oslo ble turbulente. Utviklingen kulminerte i 68’ernes opprør(Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
-
en oppmykningsprosess som kulminerte med det andre Vatikankonsilet(Simen Ekern Roma LBK 2011)