kulmen
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku´lm(ə)n]
ETYMOLOGI
fra latin culmen 'topp, tind, høydepunkt'; jf. svensk kulmen, engelsk culmen
BETYDNING OG BRUK
1
høydepunkt, toppunkt (i forløp, utvikling e.l.)
SITAT
-
denne moderne diktning, som nu befinner seg ved kulmen av sin virksomhet
2
noe som danner en kulmen