Det Norske Akademis Ordbok

kullbrenner

kullbrenner 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av brenne med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som har kullbrenning til yrke
 | jf. brenner
SITATER
  • det var en gang en kuldbrænder, som havde en søn, og han var ogsaa kuldbrænder
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 330 1879)
  • dialektalt
     
    svart som en kølabrenner
     (Hans Børli Dag og drøm 158 1978)
  • dialektalt
     
    en kolabrenner som omkom i mila si
     (Margit Harsson Kongevegen over Krokskogen LBK 1997)
  • dialektalt
     
    kølabrennerne skulle egentlig holde seg unna frisk skog
     (Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 320 2021)
  • disse lystige menn var sorte fra topp til tå, det hvite i øynene lyste i de sotete ansikter. Jeg forsto at det måtte være kullbrennere, som i eventyret
     (Erlend O. Nødtvedt Mordet på Henrik Ibsen 221 2021)
2 
sjøfart
 kullfyrt dampskip
 | til forskjell fra oljebrenner
SITAT
  • dialektalt
     
    de fleste [av skipene] var noen gamle kølabrennere og svarte røyken veltet ut fra skorstenene
     (Aftenposten 1953/552/6/4)