kulke
verb
MODERAT BOKMÅLkulket, kulket, kulking 
preteritum
kulket
perfektum partisipp
kulket
verbalsubstantiv
kulking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku`lkə]
ETYMOLOGI
jf. dialektalt kulke, muligens til kolk 'flekk'
BETYDNING OG BRUK