Det Norske Akademis Ordbok

klusse

klusse 
verb
MODERAT BOKMÅLklusset, klusset, klussing
preteritum
klusset
perfektum partisipp
klusset
verbalsubstantiv
klussing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klu`s:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med klyse
BETYDNING OG BRUK
1 
lage søl, klatter eller rabbel, overstrykninger med blekk (og penn), fargesaker, blyant
EKSEMPEL
  • klusse i skriveboken
SITATER
  • den brede, haarede haand klussed ud de ørsmaa tal [på papiret]
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 37)
     | kom til å viske ut, gjøre utydelig
  • [han] ristet på hodet, men klusset ikke over noe
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa 252 2005)
UTTRYKK
klusse (blekket/fargene) utover
søle, smøre (blekket, fargene) utover
2 
særlig i forbindelsen klusse med
 arbeide stadig og gjentatt, men klossete, uten kraft og plan
; drive på nytteløst (og utidig)
; tukle
SITATER
  • hvorfor gik Astri her og klusset med enda et studium?
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 41 1927)
  • klusse med mediciner
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 331 1903)
     | bruke virkningsløse medisiner istedenfor en effektiv kur
  • der skulde ingen doktor faa kludse med hende
     (Hans Aanrud Fortællinger III 24 1923)
  • kluss ikke med [stemme]listene!
     (Morgenbladet 1931/393/1/6)
     | lag ikke unyttige forandringer (overstrykninger)
  • jeg likte ikke leger – de skulle alltid klusse med meg og lete etter noe gærent
     (Arild Nyquist Ungdom 105 1993)
  • [Øverland] kunne ikke skjønne «hvorfor saa mange lyrikere føler trang til – og endnu mere hvordan de drister sig til – at klusse med sin ungdoms vers»
     (Willy Dahl Arnulf Øverland 111 1989)
  • pass bare på at ingen i huset klusser med harpen
     (Terje Stigen Alt er slik det er 226 1996)
  • jf.
     
    kludse sig bort i en fremtidsløs stakkars smaafart frem og tilbage om husdøren
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 132 1886)
     | tukle seg bort, klatte seg bort
UTTRYKK
klusse med/for noen
dulle, degge med (for) noen
  • slaa og band mig, men gaa ikke omkring og klus og kjæl for mig!
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 220)
  • det er farlig å klusse og klisse med [barna], eller å stappe i dem for mye søtsaker
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
kludre og klusse med noe(n)
se kludre
klusse (det) til
1 
søle til med blekk e.l.
  • pengesedler som er klusset til
     (Akershus Amtstidende 17.01.1941/1/6)
2 
skjemme, ødelegge ved utidige og klossete inngrep
; forkludre
; rote til
  • partilederne bør ikke være redde for at velgerne skal klusse det til for dem. De bør snarere se det som et nyttig korrektiv at folk bryr seg
     (Fremover 29.04.2016/13)
  • vi holdt på å klusse det til da vi ga bort noen dødballer
     (Sandefjords Blad 05.06.2018/15)
  • det går ikke an å klusse til en så klar bestemmelse
     (Vesterålen 19.01.2021/2)