Det Norske Akademis Ordbok

kule

Likt stavede oppslagsord
kule 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kulen, kuler
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kulen
ubestemt form flertall
kuler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku:`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Kugel
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
regelmessig, rundt (ballformet) legeme
1.1 
geometri
 legeme formet slik at ethvert punkt på overflaten har samme avstand (kulens radius) fra legemets midtpunkt
1.2 
ballformet legeme formet til en bestemt bruk
1.3 
idrett
 kulestøt
1.4 
klode
; himmellegeme
1.5 
slang, idrett, bl.a. fotball
 ball
2 
regelmessig rundt eller tilspisset sylindrisk legeme av metall e.l., til å skyte ut med skytevåpen
3 
glassmesterfag, glassblåsing
 rund nedsenkning i overflaten av slepet glass
1 
regelmessig, rundt (ballformet) legeme
SITATER
  • skarnbassen triller sin kugle i gruset
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 144)
     | sitt egg
  • hun har såvidt fått to kuler under genseren
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 78 1997)
  • naken lignet [mannen] en svær kule på to pinner, med en mindre kule som balanserte på toppen
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
  • amerikansk dame … hadde bestilt fem kuler mangosorbet
     (Line Baugstø Brist LBK 1994)
  • [flagg]stangen var sølvblank og hadde ditto kule på toppen
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
  • salongbordets dreide kuler og løveføtter
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
1.1 
geometri
 legeme formet slik at ethvert punkt på overflaten har samme avstand (kulens radius) fra legemets midtpunkt
1.2 
ballformet legeme formet til en bestemt bruk
 | jf. sammensetninger som biljardkule, klinkekule, krokketkule
SITATER
  • bowlingskoene er på plass, en passende kule sitter i neven og vi er klare for duell
     (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)
  • vi hoppet høyde og lengde, støtte kule eller kastet med liten ball
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • etterpå triller vi klinkekuler. Den som treffer den andres kule, får begge kulene
     (Wenche-Britt Hagabakken Kjære Jonny Henriksen LBK 2008)
1.3 
idrett
 kulestøt
 | jf. kule
SITAT
  • Victor vant lengde, Dynga vant kule og Maria vant løpingen
     (Sverre Henmo Mesterskapet LBK 2010)
1.4 
klode
; himmellegeme
 | jf. jordkule
SITAT
  • den brennende kulen som så langsomt hadde glidd over himmelen en vinter i deres barndom
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
     | komet
1.5 
slang, idrett, bl.a. fotball
 ball
SITATER
  • få ut kula, Jokke!
     (Frode Øverli Pondus. Første omgang 80 2001)
  • den [driveren] her hjelper meg virkelig med å få fart på kula
     (Norsk Golf 2019/nr. 2/33)
2 
regelmessig rundt eller tilspisset sylindrisk legeme av metall e.l., til å skyte ut med skytevåpen
 | jf. geværkule, kanonkule, prosjektil
EKSEMPLER
  • kulen hadde trengt inn i veggen
  • kuler og krutt
SITATER
  • kuglen er gåt ind i brystet
     (Henrik Ibsen Vildanden 240 1884)
  • jeg vil heller dø hurtig med en kule for pannen enn å bli sittende slik i dagevis og kjempe
     (Stig Sæterbakken Siamesisk 116 1997)
UTTRYKK
støpe kulen(e)
overført
 tenke ut angrepsmåte
; legge planer
  • det er ikke min sak å støpe kulen til denne trassige trønder
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1934/87/2/7)
  • det var Ola, som støbte kuglerne, og Lars, som skjød dem ud
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 148 1904)
     | Ola fant på intrigene og Lars satte dem i verk
sitte som en kule
sitte, passe, være perfekt
  • starten sitter som en kule
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
komme/fare som en kule
komme, fare i stor fart
  • [de fór] som ei kule forbi den forbløffede mannen, som skvatt unna i siste sekund
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
  • du kommer som ei kule ut av svingen og legger deg over i brukbar vinkel
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
3 
glassmesterfag, glassblåsing
 rund nedsenkning i overflaten av slepet glass
 | jf. oliven
SITAT
  • sliperen lager … runde nedsenkninger (sirkulære «kuler» eller ovale «oliven», som det hette i de gamle tyskeres fagsprog)
     (Ada Buch Polak Gammelt norsk glass 147 1953)