kujonere
verb
MODERAT BOKMÅLkujonerte, kujonert, kujonering 
preteritum
kujonerte
perfektum partisipp
kujonert
verbalsubstantiv
kujonering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kujone:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
gjøre til kujon
; kue
; holde under pisken
EKSEMPEL
-
hun kujonerer sin mann
SITATER
-
kujonere en gentleman
-
vi lar os ikke kujonere
-
enkelte mennesker er nu engang sånn at de heller vil dø enn å la sig kujonere av mennesker de forakter
-
[han ble] kujonert og trykket ned
-
«Jeg kan ikke taale at lade mig cujonere af en Boghandler.»