Det Norske Akademis Ordbok

krøllete

krøllete 
adjektiv
BØYNINGkrøllete
UTTALE[krø`l:ətə]Uttale-veiledning
VARIANTkrøllet
ETYMOLOGI
avledet av krølle eller krøll med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
1 
om hår
 som har krøller
; som vokser, faller i krøller
SITATER
  • det store krøllede håret
     (Henrik Ibsen Vildanden 59 1884)
  • da jeg var barn, var [håret til pappa] alltid langt, mørkt og krøllete
     (Pia Edvardsen En velskapt pike 142 2024)
1.1 
som har, er dekket av slikt hår
EKSEMPLER
  • et krøllete hode
  • en krøllete puddel
2 
sjelden
 som er utstyrt med krøll(er) (dvs. dekorative svinger)
 | jf. krøll
3 
om tøy, papir e.l.
 full(t) av skjemmende rynker, folder
 | jf. krøll
EKSEMPEL
  • et krøllete papir
SITATER
  • et hvidt, noget krøllet halstørklæde
     (Henrik Ibsen En folkefiende 53 1882)
  • asjetter med «krøllete» gjetost
     (Einar Rose Ingen rose uten torner 70 1954)
  • bak de alminnelige, litt krøllete buksene hun så bort på nå fantes Aksel
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 240 1988)