Det Norske Akademis Ordbok

krølle

Likt stavede oppslagsord
krølle 
verb
MODERAT BOKMÅLkrøllet, krøllet, krølling
preteritum
krøllet
perfektum partisipp
krøllet
verbalsubstantiv
krølling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krø`l:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk krüllen; jf. krøll og krølle
BETYDNING OG BRUK
lage krøller i, på
EKSEMPEL
  • krølle håret med krølltang eller papiljotter
SITAT
  • hun ventet med å krølle [gave]båndene til det var julaften
     (Hanne Ørstavik Tiden det tar LBK 2000)
danne krøller
EKSEMPEL
  • stoffet krøller ikke
refleksivt
 
krølle seg
 falle, vokse i krøller
; bukte, sno seg
; slå krøll på seg
SITATER
  • røyken … krøller seg opp mot taket
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 8 1997)
  • overført
     
    bak sig hørte han en kort mat strupelyd. Den krøllet sig nedover hans rygrad
     (Peter Egge Lænken 85 1908)
     | gikk som en gysning
  • pattedyrets lykke over å få krølle seg sammen rundt sin egen varme og være seg selv nok
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
  • jeg krøller meg sammen i hotellsenga
     (Marte Spurkland Pappas runer 235 2019)
gjøre (stoff, papir e.l.) rynkete, foldete (så det skjemmes, ødelegges)
EKSEMPLER
  • krølle jakken ved å sitte på den
  • kjolen hadde krøllet seg
SITATER
vri, sno, bøye (noe), særlig på en skjemmende måte
SITAT
UTTRYKK
ikke krølle et hår på noens hode
se hår