krøkle
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; krøklen, krøkler 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krøklen
ubestemt form flertall
krøkler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krø`klə]
ETYMOLOGI
avledet av krok
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
krokete tre eller gren
2
nå sjelden
grind (for eller bak) på høyvogn, høyslede