krumning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; krumningen, krumninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krumningen
ubestemt form flertall
krumninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kro`mniŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å krumme(s), bøye(s)
SITAT
-
floden gør mange krumninger
2
krum linje
; bøyning
; sving
SITATER
-
[han] mistede et øieblik den spodske krumning af læben
-
[følge] leden i alle dens krinkler og krumninger
-
følge alle flodens krumninger
-
for henne røpet ryggens svake krumning at han bar på bekymringer(Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
3
matematikk
mål på hvor mye en kurve krummer seg
EKSEMPEL
-
jo større radius en sirkel har, dess mindre krumning har den