Det Norske Akademis Ordbok

krumning

krumning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; krumningen, krumninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krumningen
ubestemt form flertall
krumninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kro`mniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til krumme, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å krumme(s), bøye(s)
SITAT
2 
krum linje
; sving
SITATER
3 
matematikk
 mål på hvor mye en kurve krummer seg
EKSEMPEL
  • jo større radius en sirkel har, dess mindre krumning har den