bøyning
substantiv
UTTALE[bøi`niŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å bøye(s)
EKSEMPLER
-
en bøyning med hodet
-
en bøyning av kroppen
SITAT
-
overførtviljers bøjning mod hinanden ned
3
grammatikk
det å bøye et ord, i norsk
særlig substantiv, verb og adjektiv
; måte som et ord bøyes på
; system av former som et ord kan opptre i
EKSEMPLER
-
verbet «bære» har bøyningen «bære–bar–båret»
-
svak og sterk bøyning av adjektiver
SITATER
-
uansett ligger bøying av engelske verb helt utenfor min interesse
-
alle nordmenn [var overbevist] om at alle svenske adjektiver i alle kjønn og bøyninger bare måtte ende på -a(Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
-
jeg husket ingen nynorske bøyninger(Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)
UTTRYKK
indre bøyning
det å bøye et ord ved
å endre ordets stamme, uten å føye til bøyningsendelser
| til forskjell fra agglutinere
-
omlyd er et eksempel på indre bøyning
-
når sterke verb endrer stammevokalen, er det eksempel på indre bøyning