krote
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kroten, kroter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kroten
ubestemt form flertall
kroter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kro:`tə]
ETYMOLOGI
jf. færøysk krotur, tysk Krotze 'liten innskrumpet figur'
BETYDNING OG BRUK