krot
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; krotet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
krotet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kro:t]
ETYMOLOGI
til krote
BETYDNING OG BRUK
1
kollektivt
snirklete figurer som pynt (på møbel, i stue, på plagg
e.l.)
SITAT
-
overførthvite sletter av bøer med smaat krot av gjerder