Det Norske Akademis Ordbok

rabbel

rabbel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; rabbelet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
rabbelet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra´b:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til rable
BETYDNING OG BRUK
1 
det å rable
; rabling
2 
noe som er rablet
; slurvete, utydelig skrift, tegning e.l.
 | jf. sammenrabbel
SITATER
  • så kjedelig og langtrukkent det måtte være å lese for en utenforstående alt rabbelet mitt!
     (Liv Køltzow Dagbøker i utvalg 1964–2008 15 (1964))
  • øynene mine … fester seg ved noe rabbel nederst skrevet med hånd
     (Knut Faldbakken Bad boy 68 1988)
  • jeg tegner. Det blir ganske fint, ikke bare brunt rabbel, men tydelig
     (Tonje Røed Udødelig med deg LBK 2001)