krote
verb
MODERAT BOKMÅLkrotet, krotet, kroting 
preteritum
krotet
perfektum partisipp
krotet
verbalsubstantiv
kroting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kro:`tə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
dekorere med krot
; utbrodere med figurer e.l.
; lage kruseduller
SITATER
-
[hun] kraatede kager i mands og kvindes lignelse
-
ha stuen krotet
-
et skap saa fint og krotet
-
[lommen var] krotet med stikninger
2
skrive snirklete, utydelig
; rable
SITATER
-
[de hadde ikke hatt papir] saa hadde de krotet ut væggene
-
han kroter overhendig fort og lenge og flir [rekker] lensmannskaren papiret
-
kom sne og gi mæ ark som æ kan krote mjuke ord på med vottetuppen: I love you!(Ola Bremnes 46 sanger i all enkelhet 102 2008)| i sangen «Kom sne»