fyr
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fyren, fyrer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fyren
ubestemt form flertall
fyrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fy:r]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vǖr
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
det å brenne
; ild
; brann
EKSEMPLER
-
sette fyr på noe
-
det var dårlig fyr i ovnen
SITATER
-
jeg er mangen gang ræd, hun skal sætte fyr på huset
-
den taalmodige fik fyr paa snadden
-
[hun] får fyr … og puster fete røkringer(Vigdis Hjorth Fordeler og ulemper ved å være til 35 2005)
-
hele huset sto nå i full fyr(Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 17 2010)
-
det er så vanskelig å holde fyr i kjøkkenovnen(Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 28)
UTTRYKK
ta fyr
1
begynne å brenne
-
jeg hadde slengt [den brennende] avisa under ei lita tørrgran, og det gikk ikke likere enn at hele grana tok fyr(Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
2
overført, med formelt subjekt, om
situasjon e.l.
bli skikkelig het, lidenskapelig,
heftig
| jf. denne betydningen
-
hvordan vil de to [dvs. det kjente skuespillerparet] takle samspillet på scenen? «Vil det ta fyr på ordentlig?» skrev en avis(Jan Kjærstad En tid for å leve 12 2021)
1.1
noe som gir ild
; fyrtøy
SITATER
-
– Fyr! sa Tonnie og strakte ut hånden. Den andre ga ham [fyrstikk]esken
-
«Har du fyr?» spurte jeg selv om jeg hadde lighter i lomma(Zeshan Shakar Tante Ulrikkes vei 215 2017)
1.4
avfyring av skytevåpen
UTTRYKK
(gi) fyr!
-
det var et øiebliks sag at gribe [børsen], lægge an og give fyr
2
heftig, begeistret sinnstilstand
; ild
; fart
SITATER
-
fyr maa der være i karen
-
øje slaar øje i fyr
UTTRYKK
være fyr og flamme
være svært ivrig og begeistret
| jf. flamme
-
finalen [i Beethovens 2. symfoni] der fra først tilsidst er fyr og flamme
-
hans øie var fyr og flamme
-
fyr og flamme, bare driftighet!
-
[han] var en stund fyr og flamme over en idé han hadde fått, om å fange mink og få dem til å formere seg(Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
3
forbrenningsrom ved ovn, dampkjele e.l.
; ildsted
EKSEMPEL
-
rense fyren