Det Norske Akademis Ordbok

kirkegods

kirkegods 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
jordeiendom, formue som tilhører kirke eller kirkesamfunn
 | jf. benefisert gods
SITAT
  • en del af Apostel-kirkens jordegods blev solgt. [Kejser Julian:] Se, se; kirkegods altså?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 301 1873)
gjenstander til bruk (under gudstjenesten) i en kirke
SITATER
  • en kasse med det stjålne kirkegods
     (Dagbladet 1934/183/5/4)
  • [kirkemuseet] kan fremvise messehagler og gyllent kirkegods fra mange århundrer
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 45 1997)