Det Norske Akademis Ordbok

krongle

Likt stavede oppslagsord
krongle 
verb
MODERAT BOKMÅLkronglet, kronglet, krongling
preteritum
kronglet
perfektum partisipp
kronglet
verbalsubstantiv
krongling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kro`ŋlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med krangle; jf. også krongle (substantiv) og kronglete
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 arbeide møysommelig
; streve med noe vanskelig
2 
refleksivt
 
krongle seg
 fulgt av adverbialt ledd som angir mål for bevegelsen
 bevege seg med vanskelighet
; streve seg (frem)
SITATER
  • det varede og rak, før vi fik krunglet os forbi raaken
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 125 1903)
  • Stanley Pool … en befriende rolig vannflate etter alle avgrunnene vi hadde kronglet oss forbi
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
  • overført
     
    han hadde riktignok kronglet seg igjennom Forberedende og med flaks … greid eksamen
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
UTTRYKK
krongle seg til
bli vanskelig, problematisk
  • de gode foreldrene, som prøver å skåne barna for alt som krongler seg til i deres eget liv
     (Kjersti Ericsson Far og mor 81 1998)
3 
om sti, vei
 gå i krinkler og kroker
SITAT
  • grusveien kronglet seg i svinger langs markus-sundet forbi ruinene av morfars gård
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)