Det Norske Akademis Ordbok

kronglete

kronglete 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLkronglete
flertall
kronglete
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kro`ŋglətə]Uttale-veiledning
VARIANTERkronglet (skjult krunglete)
ETYMOLOGI
avledet av krongle med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
1 
om tre
 krokete og vridd i veksten
SITAT
  • gamle kronglete epletrær
     (Sigrid Undset Jenny 304 1911)
2 
om vei, sti
 som slynger seg opp og ned i vanskelig terreng
SITATER
  • den daarlige veien over Myrersletten, som nu maatte være dobbelt slem og kronglet efter den friske novemberkulde, vi havde havt
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 28 1879)
  • høit oppe i åsen gikk veien og fæl og kronglet var den
     (Dagbladet 1931/96/3/2)
  • overført
     
    kontrapunktikkens kronglete stier
     (Nationen 1931/210/3/5)
  • jeg går nedover de kronglete steingatene
     (Arthur Omre Smuglere 25 1935)
3 
om terreng
 vanskelig å ta seg frem i
; vanskelig å finne frem i
SITATER
  • et vrangt og kronglet distrikt
     (Tidens Tegn 1922/180/8/1 Vilhelm Krag)
  • kort efter maatte de ta av op i ulændet. – Det er no kronglet her, – sa hun. – Men vi gaar da regti!
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 274–275)
4 
som byr på mange vanskeligheter
; vrien
; innviklet
; flokete
SITATER
  • hans utdannelse som Grønlandsmann har vært kronglet nok
     (Dagbladet 1931/159/1/1)
  • terminologien [er] for kronglete
     (Aftenposten 1931/595/5/4)
  • de lange, syntaktisk kronglete setningene eller de mange parentesene som [Claude] Simon lot seg påvirke av
     (Jan Kjærstad Menneskets felt 102 1997)
  • Annemarta og døtrene hennes får den mest kronglete overfarten gjennom de øde Finnskogene
     (Espen Haavardsholm Øst for Eden 223 2000)