Det Norske Akademis Ordbok

kronekork

kronekork 
substantiv
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter engelsk crown cork, crown cap; jf. krone
BETYDNING OG BRUK
kork, kapsel av metall
EKSEMPEL
  • kronekork brukes når man brygger øl hjemme
SITAT
  • [på Teknisk museum] blir det en liten utstilling av korkåpnere i forbindelse med at «kronekorken», den lille, riflete på alle brusflaskene, er 100 år i disse dager
     (VG 20.11.1992/43)