Det Norske Akademis Ordbok

kork

Likt stavede oppslagsord
kork 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; korken, korker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
korken
ubestemt form flertall
korker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kårk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til korke
BETYDNING OG BRUK
1 
trafikkstans (med opphopning av kjøretøyer) som følge av for sterk trafikk
; trafikk-kork
SITATER
  • få bort «korken»
     (VG 1958/133/1/2)
  • flere steder i byen oppstår det «korker» i morgenrushet
     (Aftenposten 1960/575/1/2)
  • en sommersesong med fullstendig kork på fergestedene
     (Aftenposten 1967/373/5/1)
  • kork så langt øyet kunne rekke av privatbiler på tomgang
     (Helge Riisøen Djevletrillen 51 1976)
  • i løpet av formiddagen forårsaket karene nærmest kork blant småbyens hesteskysser når de «antastet» forbipasserende i gatene for å fravriste dem småskilling
     (Thor Gotaas På loffen 72 2001)
2 
overført
 stans, stopp (på grunn av hindringer, blokkeringer e.l.)
SITAT
  • kork i utdannelsen av barnehagelærere stanser utbyggingen av barnehager og daghjem
     (Dagbladet 1968/139/15/2)