Det Norske Akademis Ordbok

kork

Likt stavede oppslagsord
kork 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; korken, korker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
korken
ubestemt form flertall
korker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kårk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Kork, fra spansk corcho, av latin cortex 'bark'
BETYDNING OG BRUK
1 
botanikk
 glatt og bløt bark av korkeik
SITAT
  • ballen [var] en hundre og tretti grams kule av kork, gummi, garn, hestelær og spiraltråd
     (Jan Kjærstad Menneskets nett 82 2004)
2 
tilvirket stykke av denne barken, brukt bl.a. til å lukke halsen på en flaske
; slikt stykke av annet materiale, især plast
SITATER
  • det klang jo, som om korken voldsomt af en flaske sprang
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 155)
  • din hundreårige ærkerev, du flyter ovenpå som en kork i all evighet
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 217 1931)
  • han hentet en flaske og to høye, smale glass fra kjøleskapet sitt. Vi lo, da korken smalt
     (Jens Bjørneboe Uten en tråd 82 1966)
  • mannen putter en kork inn i løpet og spenner selv luftgeværet
     (Tor Ulven Avløsning 140 1993)
  • hun samler på korkene og kapslene over korkene, lager juletrepynt av dem
     (Vigdis Hjorth Hva er det med mor 20 2000)
  • han satte flasken mellom knærne og dro korken opp med et plopp
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 4 99 2010)
  • overført
     
    [han] har satt korken i flasken for godt
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
2.1 
gjenstand med samme funksjon
EKSEMPEL
3 
botanikk
 sekundært hudvev av døde celler med tykke cellevegger på stammer, grener og røtter hos de fleste flerårige planter