Det Norske Akademis Ordbok

urett

Likt stavede oppslagsord
urett 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; uretten, uretter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
uretten
ubestemt form flertall
uretter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til urett (adjektiv); jf. rett og prefikset u-
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 lovløshet
; lovløs, rettsstridig handling
; overgrep
SITATER
  • Trond for frem med haardhet og uret
     (Sigrid Undset Kransen 68 1920)
  • [de] klaget over alle de uretter og plager de maatte taale av den nye presten
     (Sigrid Undset Husfrue 279 1921)
  • det har vi heller aldri sett, at urett plutselig blir rett
     (Arnulf Øverland Vi overlever alt 29 1945)
UTTRYKK
med urette
 (med gammel dativ etter med; jf. med rette)
1 
uten lovlig eller moralsk rett (til å eie, beholde eller kreve)
; uten berettigelse
  • bedre er å ha lite med rettferd enn å få stor vinning med urett
     (Ordsp 16,8)
  • det er bedst, at du tilbagegiver det liv, med uret du bekom
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 110)
  • møernes æressmykke [gullkransen], som hun hadde verget saa daarlig og baaret med urette
     (Sigrid Undset Husfrue 109 1921)
2 
uten grunn (i det faktiske, foreliggende, i kjensgjerningene)
  • ikke med urette regner Frankrige [François Villon] for sin digterkunsts fader
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 6)
  • mangler, der fortiden med rette eller urette tilskrives det norske theater
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 269)
  • europeisk opinion, som med rette eller urette kritiserte [general Douglas] MacArthur
     (Samtiden 1951/25)
2 
det som rettslig eller moralsk ikke er rett, f.eks. sosial urettferdighet, undertrykkelse eller urimelig, urettferdig behandling av noen
SITATER
  • hos Herren vår Gud er det ingen urett
     (2 Krøn 19,7)
  • ingen skal gjøre sin bror urett
     (1 Tess 4,6; 2011: krenke eller utnytte sin bror)
  • du [dvs. Kristus] har elsket rettferd og hatet urett
     (Hebr 1,9)
  • der sker ham uret
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 31)
  • jeg vil gøre al min uret god igen
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 158 1874)
  • der er øvet megen uret imod mig
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 166 1879)
  • du husket den uret jeg gjorde mot dig
     (Sigrid Undset Husfrue 374 1921)
  • uretten havde gydt en harmesydende glød i al hans digtning
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 7)
  • [Bjørnson kjempet for å skape] en international opinion imot al slags uret
     (Francis Bull et al. Norsk litteraturhistorie IV 678 1937)
  • du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv!
     (Arnulf Øverland Den røde front 68 1937)
  • [det] er gjort urett mot Peking-China ved å holde det så lenge borte fra FN
     (Verdens Gang 1951/29/13/3)
  • føle harme over urett
     (Verdens Gang 1951/16/6/2)
  • følelsen av hjelpeløshet overfor den uretten han kjente som en økende smerte langt inne i seg
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • en forutsetning for forsoning er at det tales sant og direkte om overgrep og urett som er begått
     (Sannhet og forsoning. Grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner 631 2023)
UTTRYKK
lide urett
være, bli hardt dømt, rammet (til tross for at man selv er uten skyld)
; lide ufortjent
; bli urettferdig behandlet
  • Kristus lærte at i lidte urets smerte himmelen har lagt sin lyst
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,3 115)
  • [er det ikke bedre] at han lider uret end at han øver uret?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 216 1873)
  • [sorenskriver Mons Lie] stod op i skjorten om vinternatten af angst, naar han troede, en husmand havde lidt uret
     (Francis Bull et al. Norsk litteraturhistorie IV 693 Jonas Lie 1937)
gjøre urett
være urettferdig mot (noen)
; bedømme (noen) for hardt eller strengt
  • ak, min irsk i straaleslør, dig jeg ene uret gjør!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 115)
  • jeg gjorde dem [dvs. byggefolkene] uret da jeg mente at de var ukyndige
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 25 1873)
  • jeg har gjort deg urett ved ikke å fortelle deg om hvordan [faren din] var
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
ha urett
mene, påstå noe som ikke stemmer med det riktige, sanne, faktiske
  • jeg skal bevise, at jeg har ret og at I har uret
     (Henrik Ibsen En folkefiende 79 1882)
  • ansigtet hans fik hende til at føle det som om hun hadde hele uretten
     (Sigrid Undset Korset 199 1922)
gi urett
sjelden
 ikke gi (noen) medhold eller støtte
; erklære seg uenig med (noen) (i noe)
gjøre en skjelm urett
se skjelm