kroke
verb
MODERAT BOKMÅLkroket, kroket, kroking 
preteritum
kroket
perfektum partisipp
kroket
verbalsubstantiv
kroking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kro:`kə]
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
gi form som en krok
; bøye
EKSEMPEL
-
kroke knærne, fingrene
1.1
refleksivt
kroke seg
ofte med adverbialt tillegg
bøye seg
EKSEMPLER
-
kroke seg sammen
-
kroke seg ned
SITATER
-
så dukket han rett ned, kroket seg, skjøt fart og svømte mot henne(Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
-
hånda til Mona kroket seg rundt overarmen hans(Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)
-
snart haglet det med slag og spark mens han kroket seg sammen og holdt armene rundt hodet(Kurt Aust Kaos og øyeblikkets renhet LBK 2008)
2
være i en krum, bøyd stilling
SITAT
-
[hans ben] krogede opover
3
med adverbialt tillegg
bevege seg i svinger, buer
SITAT
-
[roerne] kroket inn mellom flere øyer, nokså nær land til tider, og til andre tider lenger ute på sjøen(Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)
3.1
refleksivt
kroke seg
gå en krokete (vanskelig) vei
; svinge seg
SITATER
-
vi krogede os da frem saa godt vi kunde, men maatte snart stoppe for sten og grus
-
bussen kroket seg gjennom gatene mot sentrum
4
få (nappende fisk) til å feste seg på krok
EKSEMPEL
-
vi kroket to laks på tre kast
SITAT
-
en gang kroket Tommy en havabbor(Lars Lenth Den norske pasienten 167 2011)