Det Norske Akademis Ordbok

kro

Likt stavede oppslagsord
kro 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkror, krodde, krodd, kroing
presens
kror
preteritum
krodde
perfektum partisipp
krodd
verbalsubstantiv
kroing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kro:]Uttale-veiledning
VARIANTkroeInformasjon
ETYMOLOGI
til kro (substantiv); grunnbetydning 'spile opp kroen'
BETYDNING OG BRUK
1 
refleksivt
 
kro seg
 om fugl
 blåse opp kroen
; vise sin velfylte kro (og bevege seg i velvære)
2 
refleksivt
 
kro seg
 overført, om person (og dyr)
 vise at man liker seg, føler velvære, trivsel
; vise seg betydningsfull
; bryste seg
EKSEMPLER
  • katten kroer seg ved den varme ovnen
  • kro seg som en hane
SITATER
  • mængden [stirrer] paa de stærke fjelde, og kroer sig af en ubegrændset vælde
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 172)
  • han kroede sig af ondskab over det han havde opdaget
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 224 1916)
  • hvem er det i vor tid som kror sig og knejser?
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 91 1904)
  • disse ben som likesom krodde seg i et overdådig velvære
     (Johan Borgen Lillelord 47 1955)
  • [hunden] svinset og svanset og krodde seg som den prektigste primadonna
     (Johan Borgen Mitt hundeliv 15 1971)
  • [folk på gaten skjønte ikke] hva den pene jenta kunne se i et sånt rekel [som meg]. Da krodde jeg meg
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 150 1949)
  • han kroet seg under mengdens beundrende blikk
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 95 1990)
  • der lå han så lang han var og sukket og kroet seg, mens hun sang for ham og strøk ham kjærlig over hår og skjegg
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
  • [særlig en butikk] kunne kroe seg over alle de nye kundene de fikk da navnet på deres mest berømte kunde ble kjent
     (Inger Merete Hobbelstad Årene med Elizabeth 417 2019)