Det Norske Akademis Ordbok

kristne

kristne 
verb
BØYNINGkristnet, kristnet, kristning
UTTALE[kri`stnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kristna, fra gammelengelsk cristnian
BETYDNING OG BRUK
1 
omvende (person) til kristendommen eller innføre kristendommen i (land, område)
; gjøre kristen
SITATER
  • jeg er en kristnet mand
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 125)
  • [da] Østre Viken var kristnet, drog kongen til egnene omkring Folden
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 126 1899)
  • kongen hadde kristnet vesterlandene
     (Fredrik Paasche (oversetter) Njaals saga 215 1922)
  • et ektepar som hadde latt seg kristne av baptister
     (Karin Sveen Klassereise 189 2000)
  • Håkon [den gode] forsøkte å kristne Norge i 940-åra, altså nesten hundre år før slaget på Stiklestad, men ble møtt av så mye motstand at kristningen måtte oppgis
     (Margit Harsson Stein 27 2000)
  • kristningen av England førte til etablering av klostre og klosterskoler på høyt nivå
     (Kristin Bech Fra englisc til English 25 2016)
2 
nå sjelden
2.1 
døpe
SITATER
  • den dag jeg blev kristnet
     (Elisabeth Cathrine Welhaven Fra Staden og Stranden 8 1870)
  • vi faar nu se naar denne kam her skal kristnes, sier Inger
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 31 1917)
  • han øste vand over barnet og kristnet det og kaldte det Sigurd
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 90 1926)
  • hun [skulle] bære gutten ned [til kirken] og faa ham kristnet
     (Sigrid Undset Kransen 12 1920)
2.2 
foreldet
 gi navn i kristendåp
; døpe
SITATER
  • sjekk kontekst når kilde blir tilgjengelig
     
    jeg [ble] baade døbt og kristnet
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 30)
  • [hun ble] kristnet Gyda
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 105 1926)
  • sønnen blev i daapen kristnet Hans Rudolf Weigner og skrevet for det i kirkeboken
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 182)
3 
hellige ved kristen religiøs seremoni
; innvie
SITATER