krinsel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; krinselen, krinsler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krinselen
ubestemt form flertall
krinsler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kri´ns(ə)l]
ETYMOLOGI
diminutiv av krins
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
liten krins, ring
SITAT
-
uten persons anseelse blev skriver og doktor og de høie herskaper fornedret til å sitte i en krinsil nederst ved bordet
2
dialektalt
SITAT
-
Hoelborken foran, besat med en hel krindsel av dombjelder