Det Norske Akademis Ordbok

krinoline

krinoline 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; krinolinen, krinoliner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krinolinen
ubestemt form flertall
krinoliner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krinoli:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk crinoline 'stivt skjørt av hestehårs- og linstoff med utbuet nederdel', grunnbetydning 'stoff med islett av hestehår og renning av lin', fra italiensk crinolino, crinolina, sammensatt av crino, til latin crinis 'hår', og lino, av latin linum 'lin'; jf. lin
BETYDNING OG BRUK
stativ av spiler (av fiskeben, hvalben eller stål) til å bue ut kjole med fra midjen og ned
SITATER
  • damene svingte rundt i kjoler med krinoline
     (Torill Thorstad Hauger Lincolns blå soldat LBK 1990)
  • brusende kjoler over krinolinen
     (Helene Uri Dyp rød 315 LBK 2001)
1.1 
kjole eller skjørt med stativ av spiler under
SITATER
  • i snefyken møtte vi damene i store krinoliner
     (Vår skole 1932/nr. 51/447 Anna Rogstad)
  • hvordan skal vi så karakterisere klassisismens formsprog? … [S]e på klesdraktene: Parykkene forsvinner. Mannsklærne blir demokratisert. Spenneskoen viker for sandalen, krinolinen for lette gevanter, den greske tunika
     (André Bjerke Reiser gjennom århundrene 49 1967)
  • ferme fruer i krinoline med vifte og parasoll
     (Richard Herrmann Victoria 93 1987)
  • en gedigen mote [hadde] beveget seg gjennom Europa og erobret også Nordens kvinner – krinolinen
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 354 2000)
militærvesen, artilleri, overført
 konisk, kjegleformet bærestativ i affutasje for mindre skyts