affutasje
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; affutasjen, affutasjer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
affutasjen
ubestemt form flertall
affutasjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[afuta:´ʃə]
ETYMOLOGI
fra fransk affûtage, avledet av affûter, av senlatin affustare 'legge et trestykke
under'; jf. affutere
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
understell til en kanon
SITAT
-
kanonene med affutasjer og med tilhørende betjening