krining
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kriningen, krininger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kriningen
ubestemt form flertall
krininger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kri:`niŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
det å krine(s), smøre(s) eller pynte(s) i mønster
2
dialektalt
noe som er krint
; snirklete, buede linjer, figurer e.l.
SITAT
-
[de underjordiske] tålte ikke kors og krining over eiendelene sine