Det Norske Akademis Ordbok

krine

krine 
verb
BØYNINGkrinte / krinet, krint / krinet, krining
UTTALE[kri:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. middelhøytysk krinne 'innsnitt, skår'; se også krining
BETYDNING OG BRUK
1 
smøre (i mønster)
; pynte (med mønster)
SITATER
  • [hun] krinte [gommen] ut i figurer med et skjeblad
     (Magnhild Haalke Allis sønn 153 1935)
  • kors og krone krinte hun aldri på stompen
     (Regine Normann Nye eventyr 117 1926)
2 
ligge i mønster på
; dekke med mønster, streker
SITAT
  • små gårer av inntørret svette kriner huden
     (Jens Hagerup Juvi 120 1928)
     | jf. gåre