kriminalitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kriminaliteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kriminaliteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kriminalite:´t]
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
det å være kriminell
2
(fellesbetegnelse for) forbrytelser som faktor i samfunnslivet
EKSEMPLER
-
stigende kriminalitet
-
økonomisk kriminalitet
-
organisert kriminalitet
SITATER
-
kampen mot kriminaliteten hos ungdommen(Arbeiderbladet 1928/22/3/4–5)
-
en form for organisert kriminalitet, med smugling, hjemmebrenning og kjøp og salg av tyvegods som spesialiteter
-
jeg har undersøkt all registrert kriminalitet for 229 anmeldte [graffiti]malere fordelt på årgangene 1990, 1992 og 1998(Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
-
samfunnet hadde høy kriminalitet og enorme motsetninger mellom fattig og rik(Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
-
økonomisk kriminalitet er en betegnelse vi bruker når for eksempel bedriftsledere fører falske regnskaper, lar være å betale moms og skatt eller forfalsker papirer(Mette Haraldsen og Jostein Ryssevik FOKUS samfunnsfag (2013) 83)