Det Norske Akademis Ordbok

kriminell

kriminell 
adjektiv
BØYNINGkriminelt
UTTALE[krimine´l:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk criminel, av latin criminalis, til crimen 'forbrytelse'; jf. kriminal
BETYDNING OG BRUK
1 
som har med forbrytelse å gjøre
; forbrytersk
EKSEMPLER
  • kriminell løpebane
  • kriminell virksomhet
SITATER
  • for så vidt var ej sagen kriminel
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 129 1873)
  • Molière går så langt som overhodet mulig i retning av å gi sin hykler [Tartuffe] en kriminell bakgrunn
     (Anne-Lisa Amadou Tartuffes ansikt 64 1970)
  • man hadde opprettet en egen avdeling [ved det statlige sykehuset] som forsket på kriminell atferd
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)
1.1 
substantivert
 forbryter
SITAT
  • hardkokte kriminelle som har tradisjoner for bruk av vold
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
1.2 
særlig jus
 som faller inn under, rammes av straffeloven
SITAT
UTTRYKK
kriminelle saker
straffesaker
kriminell lavalder
se lavalder
2 
om handling
 så ansvarsløs at det grenser til en forbrytelse
; usedvanlig dårlig
EKSEMPLER
  • en kriminell lettsindighet
  • et kriminelt forslag
3 
som forsterkende adverb
 svært
; kjempe-
EKSEMPLER
  • kriminelt dårlig
     | svært dårlig
  • kriminelt bra
     | svært bra
SITAT
  • hun kunne være kriminelt ærlig
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)