Det Norske Akademis Ordbok

kriminalistikk

kriminalistikk 
substantiv
UTTALE[kriminalisti´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Kriminalistik, fransk criminalistique; se kriminalist og -ikk
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 læren om midlene til å fastslå forbrytelser og oppspore forbrytere
 | til forskjell fra f.eks. kriminologi
SITATER
  • denslags assurancesvig [er] godt kjendt, særlig i den internationale kriminalistik
     (Stein Riverton Jernvognen 112 1909)
  • forfatteren [Jens Bjørneboe] opplyser om at han … så å si er «fagmann på området mord og etterforskningsteknikk – altså kriminalistikk og ikke kriminologi»
     (Tore Rem Født til frihet 524 2010)