Det Norske Akademis Ordbok

kriminologi

kriminologi 
substantiv
BØYNINGen; kriminologien
UTTALE[kriminologi:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
nydannelse; til latin crimen (genitiv criminis) 'beskyldning; skyld, forbrytelse' og suffikset -logi; jf. engelsk criminology, italiensk criminologia; jf. kriminal
BETYDNING OG BRUK
lære(n), vitenskap(en) om forbrytelsers årsak, utbredelse og bekjempelse
SITATER
  • en vitenskap om de sosiale problemer og kontrollen av dem ble skapt: kriminologien
     (Rune Slagstad (redaktør) Om staten 101 1978)
  • de studerte kriminologi
     (Sverre Asmervik Skilt 49 1976)
  • hvorfor den kriminelle handlingen begås er spørsmålet som har formet kriminologien
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)