kriminalist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kriminalisten, kriminalister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kriminalisten
ubestemt form flertall
kriminalister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kriminali´st]
BETYDNING OG BRUK
person som studerer, er spesialist i studiet av forbrytelser,
deres årsaker og metodene til å bekjempe dem
; sakkyndig i kriminologi eller strafferett
SITATER
-
erfarne kriminalister er fuldt paa det rene med at straffens avkrækkende virkning er ganske illusorisk(Samtiden 1924/216 Harald Nørregaard)
-
betegnelsen kriminalist kunne passe godt på henne, da hun på et åsted kunne «se» forbrytelsen/forbryteren fra forskjellige synsvinkler og tolke de tegnene som fantes med en nærmest usvikelig metodikk(Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)