Det Norske Akademis Ordbok

kriminalist

kriminalist 
substantiv
BØYNINGen; kriminalisten, kriminalister
UTTALE[kriminali´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk criminaliste; se kriminal og -ist
BETYDNING OG BRUK
person som studerer, er spesialist i studiet av forbrytelser, deres årsaker og metodene til å bekjempe dem
; sakkyndig i kriminologi eller strafferett
SITATER
  • erfarne kriminalister er fuldt paa det rene med at straffens avkrækkende virkning er ganske illusorisk
     (Samtiden 1924/216 Harald Nørregaard)
  • betegnelsen kriminalist kunne passe godt på henne, da hun på et åsted kunne «se» forbrytelsen/forbryteren fra forskjellige synsvinkler og tolke de tegnene som fantes med en nærmest usvikelig metodikk
     (Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)