krim
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; krimmen, krimmer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krimmen
ubestemt form flertall
krimmer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krim:]
ETYMOLOGI
i denne betydningen forkortet form av kriminalitet;
i denne betydningen forkortet form
av kriminal; jf. engelsk crime, se også crime
BETYDNING OG BRUK
1
kriminalitet
; forbrytelse(r)
SITATER
-
all fremvisningen av «krim», slagsmål og forbrytelser på skjermen og i radio hisset ungdommen opp til nettopp denslags former for vold(Farmand 1968/52/29/1)
-
hasj, krim, sosial utrygghet
-
sex og krim selger også godt i Dagbladet(Bergens Tidende 1986/246/52/6)
1.1
muntlig
kriminalavdeling ved politistasjon
SITAT
-
[jeg] gikk ned på «Krimmen» og meldte meg som innbruddstyven fra apoteket
2
fellesbetegnelse for kriminallitteratur og kriminalfilm(er)
SITATER
-
han ligger på ryggen og leser krim
-
han pleide å gå på femmer’n på krim
-
Ebba klarer ikke å kvitte seg med den gufne stemningen krimmen har satt henne i(Helene Uri Hålke 110 2016)
-
[pappa] sitter fordypet i krimmen(Ellen Sofie Lauritzen Må. Ha. Katt! 99 2021)