krim
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; krimet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
krimet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kri:m]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; jf. færøysk krím 'snue', islandsk augnakrím 'øyebetennelse'
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
slim i nese eller hals
; snue
; forkjølelse
; katarr i hals eller nese
SITATER
-
jeg er saa fuld af krim og kuld, at jeg mest ikke kan faae op kjæften
-
det [gryntet] rustent av krim
-
begge hadde [de] slik krime