Det Norske Akademis Ordbok

krige

krige 
verb
BØYNINGkriget, kriget, kriging
UTTALE[kri:`gə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk krigen
BETYDNING OG BRUK
1 
føre krig (med, mot noen)
SITATER
  • [han fikk] tage imod fienden og krige
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 108 1879)
  • [han har] kriget … med tyrken
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 183)
  • [jeg skal føre dem] krigende mod Herrens land
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 19 1862)
  • vi kriget godt, vi hadde ingen omkomne på vår side
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
1.1 
om to eller flere
 føre krig mot hverandre
EKSEMPLER
  • krige om noe
  • kongene kriget innbyrdes
1.1.1 
foreldet, resiprokt
 
kriges
 føre krig mot hverandre
EKSEMPEL
  • folkene kriges med hinannen
2 
føre krig, strid, trette (med, mot noen)
; ligge i krig (med)
EKSEMPEL
  • krige med naboene
UTTRYKK
krige noe igjennom
tvinge noe igjennom (ved strid)
2.1 
om to eller flere
 ligge i krig, kamp, strid, trette (med hverandre)
SITATER
  • de vilde ikke kunne forlikes, men holde og krige og trætte om alt
     (Gabriel Scott Kilden 151 1918)
  • det verste de kunne gjøre mot barna var å krige om skifte og økonomi
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
2.1.1 
foreldet, resiprokt
 
kriges
 ligge i krig, kamp, strid, trette (med hverandre)
3 
sjelden
 fekte, slå (med hendene mot hverandre)
SITAT
  • [han] kriged med sine hænder i luften
     (Knut Hamsun Rosa 137 1908)
4 
muntlig
 kjempe hardt
SITATER
  • det blir å krige gjennom hele kampen. Det blir nok ikke noe finspill fra vår side
     (Sarpsborg Arbeiderblad 18.12.1999/16)
  • [bakken er glatt, men] jeg og Isa kriger oss ned hver dag
     (Maria Navarro Skaranger Alle utlendinger har lukka gardiner 17 2015)
     | jf. seg