kri
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kriet, kri 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kriet
ubestemt form flertall
kri
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kri:]
ETYMOLOGI
opprinnelig samme ord som krik
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
krum bygningsdel eller kne som forbinder forstavn med kjøl (i skip eller båt av tre)
SITAT
-
der er opstått adskillige buler og små revner fra kriet til akterkant av maskinen(Bergens Tidende 1930/102/9/6)