Det Norske Akademis Ordbok

krenelering

krenelering 
substantiv
BØYNINGen; kreneleringen, kreneleringer
UTTALE[krenəle:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til krenelere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å krenelere
2 
krenelert overkant (av mur)
; murkrone med skyteskår
SITAT
  • den restaurerte krenellering kalles guelfisk i motsetning til den mer dekorative tvedelte «svalehale» som kalles ghibellinsk
     (Nic. Stang Kunstens vilkår i borgerrepublikken 92 1956)