krenelere verb BØYNINGkrenelerte, krenelert, krenelering preteritum krenelerte perfektum partisipp krenelert verbalsubstantiv krenelering UTTALE[krenəle:´rə] ETYMOLOGI fra fransk créneler, avledet av créneau 'skyteskår' BETYDNING OG BRUK mest i adjektivisk perfektum partisipp forsyne (f.eks. overkant av mur) med skyteskår EKSEMPEL en krenelert mur
