kredit
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; krediten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krediten
UTTALE[kre:´dit]
ETYMOLOGI
fra latin credit 'han/hun betror'
BETYDNING OG BRUK
1
økonomi
høyre side i regnskap (hvor formues- og inntektsposter
føres)
| til forskjell fra debet
SITAT
-
litterærthan kan have erfaringer – og det er en debet paa fandens konto, men en kredit paa det gode menneskes
2
økonomi
tilgodehavende(r)