Det Norske Akademis Ordbok

kredit

kredit 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; krediten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krediten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kre:´dit]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin credit 'han/hun betror'
BETYDNING OG BRUK
1 
økonomi
 høyre side i regnskap (hvor formues- og inntektsposter føres)
 | til forskjell fra debet
SITAT
  • litterært
     
    han kan have erfaringer – og det er en debet paa fandens konto, men en kredit paa det gode menneskes
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 532)
2 
økonomi
 tilgodehavende(r)