kredense
verb
BØYNINGkredenset, kredenset, kredensing 
preteritum
kredenset
perfektum partisipp
kredenset
verbalsubstantiv
kredensing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krede´nsə]
ETYMOLOGI
fra tysk kredenzen, avledet av Kredenz 'anretning,
anretningsbord', fra italiensk credenza,
grunnbetydning 'tro, tillit', til credere 'tro'; jf. kredensbord
BETYDNING OG BRUK
1
mest om eldre forhold, særlig om vert overfor gjest
smake på (drikken, vinen) for en person før han eller
hun drikker (opprinnelig for å vise at den ikke er forgiftet)
; drikke noen til
SITATER
-
enhver af gjæsterne [måtte], nolens volens siddende i slæden tømme en meget stor pokal med iiskold rødviin, som det blev min forretning at skjænke og kredentse(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 209)
-
herr Torfinn grep bægeret, kredenset
-
[brudgommen kom] og kredentsede os velkomstskaalen ved selv at drikke os til
-
opvarterne fløi frem og tilbake og kredenserte champagne i smaa flade venetianske glas
1.1
litterært, spøkefullt
nyte (utsøkte drikkevarer som en høytidelig akt)
SITAT
-
mokkaen og maraschinoen skal kredentses i musiksalen
2
foreldet
hilse ærbødig
; gjøre reverenser
2.1
foreldet, sjelden
fremstille (noe) på en måte som gjør (det) levende og
gir (det) et visst pikant eller ondskapsfullt preg
; servere
SITAT
-
hun var ikke den som ikke forstod at kredentse det, saa det baade morede og bed