Det Norske Akademis Ordbok

kraume

kraume 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkraumet, kraumet, krauming
preteritum
kraumet
perfektum partisipp
kraumet
verbalsubstantiv
krauming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kræu`mə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til germansk rot *kraum-, *kreum-, til grunnroten *kru 'krype'; se kraule
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt, især om smådyr, kryp e.l.
 krype
SITAT
  • [de] kraumer og går
     (Jens Hagerup Juvi 6 1928)
1.1 
refleksivt
 
kraume seg
 kare seg
SITAT
  • hun får kraume sig op i fjellet
     (Gisken Wildenvey Andrine 173 1929)
2 
overført
 streve jevnt og trutt
; arbeide iherdig
SITAT
  • hun steller og kraumer i gammen
     (Jens Hagerup Juvi 140 1928)