kraule
verb
MODERAT BOKMÅLkraulet / kraulte, kraulet / krault, krauling 
preteritum
kraulet / kraulte
perfektum partisipp
kraulet / krault
verbalsubstantiv
krauling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kræu`lə]
ETYMOLOGI
beslektet med dialektalt kråle 'vrimle, myldre', til en germansk rot *kru, grunnbetydning 'krumme', deretter 'krype, klavre'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt, især om mark e.l.
krype
2
dialektalt, om menneske(r)
myldre
SITAT
-
op fra gaarder, ned fra smauer kom folk aulende og kraulende