Det Norske Akademis Ordbok

kranglete

kranglete 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkranglete
flertall
kranglete
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kra`ŋlətə]Uttale-veiledning
VARIANTkranglet
ETYMOLOGI
avledet av krangle med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
1 
om terreng e.l.
 som er vanskelig farbar (på grunn av ujevn grunn, skog, kratt e.l.)
; kronglete
SITATER
  • Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 487
  • det er kranglet at gå over den opskrudde is i mørket
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 250 1897)
  • [de to mennene reiser] rundt i Finnmark og vurderer kranglete fjellskjæringer langs veien
     (Altaposten 28.06.2016/6)
2 
om person
 kranglevoren
EKSEMPLER
  • hun er kranglete og vanskelig
  • faren hans var en kranglete type
SITATER
  • du ved ikke, hvor saadanne folk er slu og kranglede!
     (Jonas Lie Rutland 104 1880)
  • [drammene] gjorde ham kranglet
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 34 1929)
  • med en flaske rødvin innabords, kunne hun meget lett bli kranglete og påståelig
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
  • en kranglete skilsmisse under utvikling
     (Jan Mehlum En rettferdig dom LBK 2000)
3 
om maskin, innretning, kroppsdel e.l.
 som (stadig) krangler
EKSEMPLER
  • bilmotoren krangler alltid om morgenen
  • plaget av et kranglete kne
SITAT
  • akkurat denne dagen bestemte Golfen seg for å væra kranglete, og jeg måtte under panseret
     (Helene Guåker Kjør! LBK 2010)