Det Norske Akademis Ordbok

krakelering

krakelering 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; krakeleringen, krakeleringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krakeleringen
ubestemt form flertall
krakeleringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krak(ə)le:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til krakelere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å krakelere
; (ikke tilsiktet) sprekkdannelse
EKSEMPEL
  • tegn på krakelering
2 
behandlet glasur (på keramikk, porselen e.l.) som synes gjennomtrukket av nett, mønster av fine sprekker
EKSEMPLER
  • stentøy med krakelering
  • krakeleringen gir et vakkert mønster