Det Norske Akademis Ordbok

kråke

kråke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kråken / kråka, kråker
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kråken / kråka
ubestemt form flertall
kråker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[krå:`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kráka, opprinnelig lydord; tilsvarer dansk krage; se krage
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
zoologi
 grå fugl i kråkefamilien med svart hode, vinger og hale
1.1 
brukt som sisteledd i sammensetninger om andre fugler i kråkefamilien eller fugler som ligner en kråke
2 
overført
2.1 
brukt som sisteledd i nedsettende personbetegnelser
2.2 
forpjusket, stygg (eldre) kvinne
2.3 
veterinærfag
 hornstråle (i hestehov)
2.4 
veving
 en(hver) av de to stolper som er anbrakt på hver side forrest i en vevstol, forbundet av brystbommen
2.5 
kyselignende hodeplagg for kvinner og barn som omslutter hodet bak og foran har brett, vanligvis også med bånd under haken (brukt særlig i eldre tid og ennå av barn)
1 
zoologi
 grå fugl i kråkefamilien med svart hode, vinger og hale
 | vitenskapelig navn Corvus cornix
SITATER
  • en nogenlunde ordentlig kråke eller korp kan værpe omtrent ligeså gode æg (som en høne)
     (Henrik Ibsen En folkefiende 161 1882)
  • de var vaate som kraaker
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 255 1918)
  • synge så falsk som en kråke
     (Børre Qvamme Musikk 7 1944)
  • fra … å flakse utfor hoppet som en kråke, er norske topphoppere i dag igjen i aller fremste rekke
     (Sarpsborg Arbeiderblad 09.01.1963/5)
  • kråker og skjærer holder ufortrødent på med sitt mellom de håndflikete bladene
     (Margaret Skjelbred Vildresinn 9 1998)
  • så lenge det var lyst, basket kråker over tretoppene
     (Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)
  • kra kra, sier kråken med ispapiret og ser skrått ned på ham
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
UTTRYKK
stupe kråke
stupe plutselig forover (eller bakover) slik at hendene (og hodet) rører bakken (og slik at man kommer på føttene igjen)
; slå kollbøtte
  • stupe kraake med alle ungerne derude i sneen
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 78 1886)
  • [han] gav ham et spænd i bringen saa han stupte kraake baklængs
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 47 1920)
  • så stuper jeg kråke uten å puste
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 104)
  • stup gjerne noen kråker som en del av oppvarmingen
     (Helene Olafsen En om dagen 42 2022)
1.1 
brukt som sisteledd i sammensetninger om andre fugler i kråkefamilien eller fugler som ligner en kråke
 | jf. alpekråke, kornkråke, svartkråke, nøttekråke
2 
overført
2.1 
brukt som sisteledd i nedsettende personbetegnelser
 | jf. masekråke, ugagnskråke, urokråke
2.2 
forpjusket, stygg (eldre) kvinne
SITATER
  • jeg er en kraake blandt alle de fine
     (Knut Hamsun Men livet lever I 95 1933)
  • – Den vesle, svarte kråka som du var sammen med sist. Hu som har vært på skolehjem!
     (Jens Bjørneboe Den onde hyrde 152 1960)
2.3 
veterinærfag
 hornstråle (i hestehov)
2.4 
veving
 en(hver) av de to stolper som er anbrakt på hver side forrest i en vevstol, forbundet av brystbommen
2.5 
kyselignende hodeplagg for kvinner og barn som omslutter hodet bak og foran har brett, vanligvis også med bånd under haken (brukt særlig i eldre tid og ennå av barn)
 | jf. kråkehatt og kråkelue
SITAT
  • i den store gamle grundfaste stue med alentykke bjelker stod Evenstaden i skrubskindspels og storstøvler, kjærringen i kraake og sjaler, reisefærdige
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 230 1917)