Det Norske Akademis Ordbok

urokråke

urokråke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd kråke
BETYDNING OG BRUK
1 
urolig, rastløs person
SITATER
  • tenk, urokråka Nils plantet blomster!
     (Per Kvist Den røde liga 77 1929)
  • han var skøyerfanten og urokråka mens jeg tok skolen alvorlig
     (Sidsel Mørck Ikke til salgs! 93 1983)
  • jeg skiftet fra en snakkesalig, livlig, boblende og lattermild urokråke til en stille, sky, innadvendt pike
     (Sigrun Tale Rød var min barndoms dal? 88 1987)
  • skolen ser ut til å favorisere jenters rolige væremåte, mens mer utagerende gutter blir oppfattet som urokråker og bråkebøtter
     (Marit Dalen og Thomas Hylland Eriksen Folk 318 2012)
2 
uroelement i en organisasjon, et samfunn
SITATER
  • [Georg Brandes] trengte å fornye sin maske … for å befeste sitt ry som urokråke og intellektuell fanebærer
     (Trond Berg Eriksen Nietzsche og det moderne 31 1989)
  • den utviste urokråken Trotskij
     (Tore Hamsun Efter år og dag 221 1990)
  • Grete Knudsen hadde i mange år vært en av de verste urokråkene i partiet. Hun var en av dem som sang ut mot partiledelsen
     (Steinar Hansson og Ingolf Håkon Teigene Makt og mannefall 293 1992)